Røykt kjøtt - rapport fra Beograd

Min slovenske kollega, selverklært nikotinentusiast, var henrykt: Toget hans hadde vært røykfritt hele veien fra Østerrike via Slovenia og Bosnia helt frem til den serbiske grensa, men ved grenseovergangen fant halve toget øyeblikkelig fram sigaretter og lightere og satte igang å dampe som om det sto om livet (det gjør det jo forsåvidt - i negativ forstand - uten dette virker å bekymre balkanske livsnytere nevneverdig).

I Serbia røyker man overalt, og da mener jeg uten unntak. Selv på to av Beograds finere restauranter var halve lokalet godt igang med å tåkelegge lungene lenge før maten kom på bordet, og så snart man ikke hadde mat i munnen lenger var det på tide å få i seg litt nikotin igjen. Røykfrie soner i lokalet? Pøh! Hva skal man vel med det?

Om man først skal spise i slike omgivelser gjelder det vel å tilpasse maten, så hva passer vel bedre enn råvarer som egner seg for røking? Sett bort fra røkelaks (som vel må kunne betraktes som et ganske særnorsk fenomen) er vi dermed fremme ved essensen i det serbiske kjøkkenet: kjøtt - gjerne manuelt innrøykt som sådan.

Kollega Solveig fikk også med seg det noe monotone ingrediensutvalget:

"Bekrefter din observasjon med følgende erfaring fra middagen i går: Forrett: kjøtt. Hovedrett 1: kjøtt. Hovedrett 2: kjøtt, servert fra et fat der salaten i midten var satt fyr på. Mer av det samme tilbehøret som fra hovedrett 1. Så fikk vi en runde kjøtt til, før vi fikk et berg med sukker til dessert."

La det være sagt: Jeg er veldig glad i kjøtt. Såpass at jeg rett som det er koster på meg et lite sukk over at en OK biff er såpass kostbar her hjemme. Dermed lot jeg heller ikke sjansen til å handle med meg et lite souvernir gå fra meg da jeg traska forbi en kjøtthandler i sentrum siste dagen. Der fikk jeg både med meg både pølse og ikke minst serbisk gjestfrihet, da den gamle dama foran meg i køen uoppfordra tilbød seg å være tolk mellom meg og den ikke-engelsktalende ekspeditøren.

I went to Serbia, and all I got with me

back home was this [smoked?] sausage

Ifølge ekspeditørens og den gamle damas anbefalinger skal dette være skikkelige saker, men for å være ærlig tror jeg i alle fall den blir liggende i skapet et par uker. Etter egenhendig å ha kylt innpå noe som føltes som to-tre (nikotinmarinerte) storfe på like mange dager føler jeg meg velsignet fri for kjøttabstinenser i overskuelig framtid. Mager fisk og broccoli, here I come!