Potetkontoret

Det finnes opplysningskontorer for så mye rart. "Meieriprodukter", "frukt og grønnsaker", "egg og hvitt kjøtt (er egg og hvitt kjøtt så uløselig knyttet til hverandre?)", "brød og korn", "kaker" (med det småmorsomme domenet www.kakeprat.no) og ikke minst opplysningskontoret for "kjøtt". I dette rikholdige utvalget som sikkert rommer informasjonsrådgivere og ernæringseksperter for mange titalls millioner skattekroner i året er det imidlertid ett kontor som mangler:

Opplysningskontoret for poteten.

Det mest nærliggende årsaken til mangelen på et slikt kontor er naturligvis språklig, for hva skulle man egentlig kalt et slikt kontor - Opplysningskontoret for poteten? Opplysningskontoret for potet? Potetopplysningskontoret? Potetkontoret?

I dette fundamentale dilemmaet ligger også potetens fremste styrke - og mest påtrengende problem: at poteten passer til alt og ingenting. Du hører for eksempel aldri noen si: "nei, **** og potet smaker helt forferdelig sammen", men det er liksom aldri poteten som løfter en rett fra middels til spenstig og fascinerende heller. Dermed er poteten på sett og vis en typisk utviklingsland/studentingrediens, ettersom den er næringsrik og nøytral nok til at du strengt tatt kan spise den syv dager i uka om du må.

Ukesmeny:

Mandag: stekte poteter

Tirsdag: kokte poteter

Onsdag: bakte poteter

Torsdag: potetmos

Fredag: potetgrateng og Skavlan

Lørdag: potetgrøt

Søndag: potetrester

Denne allsidigheten har også gitt sitt utslag i at flere av opplysningskontorene for hva-det-nå-enn-måtte-være til en viss grad har fordelt poteten mellom seg. Denne løsningen fremstår imidlertid nokså halvhjerta, enten det gjelder opplysningskontoret for frukt og grønts potet-næringstbabell eller opplysningskontoret for brød og korn som feira potetåret 2008 med å legge ut en oppskrift på potetkake. (Prisen for mest oppskure potet-promovering går imidlertid til landbruksmuseet på Ås, som hadde "potetutstilling" i april samme år.)

Anyway, i mangel på opplysningskontor ser Matfronten sitt snitt til å gi deg et par snasne tips for å trekke poteten frem fra glemselen igjen.

1: Smørkokte poteter.

Dette er poteter på Hellstrøm-vis, og jeg har oppskriften herfra.Potetene er så stinne av kalorier at du nesten får dårlig samvittighet ved synet av dem alene, men jeg lover deg: de smaker fantastisk godt.

Husk for øvrig at du trenger masse syre i hva du enn serverer ellers for å balansere, så press en sitron eller to i sausen, pureen eller et annet sted for å unngå at gjestene dine bare føler seg tjukke etter to biter.

Ingredienser:

2-300g skrellede nypoteter

0,5 kg (ja, du leste riktig) klaret smør

hakket persille

Klar smøret i en kjele, ha i potetene og kok dem møre. Ikkeno vann, sier du? Skal det være så skal det være. Det er viktig at du skreller potetene før du koker dem, ellers tar de ikke til seg smørsmaken. Rull dem i hakket persille når de er ferdige, og servér sammen med noe annet godt.

2: Potetbrød

Hurra! Endelig nok dagslys til det går an å ta skikkelige brødbilder!

Dette høres kanskje litt nødrasjon/krigsproviant-aktig ut, men poteten bidrar som bindemiddel og gir brødet finfin tekstur og saftighet. Basert på oppskrift fra Martin Johanssons "Surdegsbröd".

To store brød:

Dag 1, kveld

1 dl rugsurdeigsgrunn (har du ikke dette kan du bruke Martins oppskrift eller komme innom og få litt av meg)

3 dl lunka vann

3 dl grovmalt rugmel (helst økologisk)

Bland sammen og dekk til med plast. La stå litt varmt (22-24 grader) over natta.

Dag 2, morgen

Surdeigen fra kvelden før

3-4 mellomstore poteter, kokt og most (la dem ligge litt så de ikke er altfor varme når du har dem i)

2 dl surmelk

1/2 dl varmt vann (40-50 grader)

10 dl hvetemel

1 1/2 dl grovmalt rugmel

2 ss honning

1 ss salt

Er du i det freske hjørnet hiver du i 2-3 ts karve også (ikke mer!). Da smaker brødet best med salte påleggstyper, og du får en litt mer særprega smak på brødet.

Bland 10 minutter i mikser (5 min på lavere fart, 5 min på høyere). Sjekk at deigen er spenstig (at du kan strekke godt i den) og at den er litt klebrig (da får du saftigere brød). La heve til dobbel størrelse (ca. 4-5 timer).

Ha deigen på kjøkkenbenken og del den i to. Form emnene til brød, og legg dem evt. i former. Hev til ca. dobbel størrelse (ca. 3-4 timer). Passer dette dårlig med døgnrytmen hever du dem bare i kjøleskapet og steker dem neste morgen.

Sett ovnen på 250 grader og ha i eventuell pizzastein om du har det. Sett i brødene når ovnen er klar, og stek til de har fått fin skorpe, ca. 10-15 minutter. Skru ned til 200 grader og stek dem ferdige i ca. 20 minutter til (innertemperatur 98 grader). La brødene avkjøles på rist.