Husmorstriks #1

Hva er den eneste matvaren som ikke mugner?

Svar: Honning.

Det geniale med det er at det ikke gjør noe som helst å ta imot et toliters-spann med honning fra svigermor/naboen/kollegaen din - du kan bruke hur lang tid som helst på bruke den opp. Det litt mindre geniale er at man gjerne langtidslagrer sånt et kjølig sted, og når honningen får for lav temperatur over litt tid sukrer den seg. Dette ødelegger den ikke, den får bare en litt ujevn, kornete og tykkere konsistens mens smaken blir litt søtere. Frykt derimot ikke: husmorstriks-spalten to the rescue!

Om du ikke har det allerede, heller du honningen over i en beholder som tåler litt varme. Et syltetøyglass funker fint. Plassér så glasset i en gryte med litt vann i, og sett på svak varme. Slik varmer du sakte opp honningen, og om du lar det stå litt mens du rører rundt av og til har du straks fresh, fin usukra honning.

Takk til Svigermor Helga og Elisabeth for tipset!:-)

Pedagogikk og surdeig

Som fremtidig førskolelærer er det inni mellom fristende og prøve å se pedagogiske sammenhenger. Hvilke linjer kan trekkes opp mot andre deler av livet. Her på Matfronten blir det naturligvis matlaging. Ikke ofte har det kommet så naturlig som med surdeigsstarter-prosjektet jeg begynte på for noen uker siden.

Etter å ha overvunnet den lammende respekten for nettopp surdeigsbaking - de mest komplekse og skremmende beskrivelser finnes der ute på nettet - begynte tankene å kverne. "Her skal man fostre opp liv. Det har da folk gjort før meg. Da kan vel jeg óg." Så jeg satte igang. To deiger ble satt. Selvfølgelig ble det en spontantabort - mugg slo rot. Den andre derimot, hadde åpenbart livets rett. Den koser seg i tastende stund i kjøleskapet.

Så hva er surdeigens pedagogikk spør du sikkert nå. La meg prøve:

Unnfangelsen. Begynnelsen. Her blander man sammen to ingredienser, ikke ulikt den menneskelige unnfangelse. Så lar man det stå et trygt og passe varmt sted - mors liv. Etterhvert er den klar til å kjenne på livet. Her må man være parat og gi en masse oppmerksomhet for å vite at den har det bra. Muligens lukter den litt vondt - små barn gjør inni mellom det - men det er ingen grunn til å gi opp. Bare gi den mere mat, og tillit til at den finner ut av det selv - barn må gis muligheten til å prøve og feile. Etterhvert når den forhåpentligvis det punktet der den klarer seg mer eller mindre selv. Men for å være sikker tar du kontakt en gang i uka - gir den litt påfyll. Å flytte hjemmefra betyr her at man trenger litt hjelp fra mor (eller far), og at mor (eller far) kan utnytte sitt kjære avkom når brødbeholdningen nærmer seg bunnen.

Hovedtanken blir altså at man må fine balansen mellom oppmerksomhet og gi den tid til seg selv. Ikke noen A på pedagogikkeksamen muligens, men godt nok for en blogg tydeligvis.

Og ja - lurer du på hvordan man starter en surdeig kan Martin, bloggsfærens surdeigskonge, forklare det så mye bedre enn meg.

Ljummet betyr forresten lunka og råg er som du sikkert skjønner rug.

Lykke til!

"Barna" mine. To har allerede skilt seg, men det må man tåle nå til dags.

Prim time!

På Meny på Teie utenfor Tønsberg selger de en alldeles nydelig hjemmelaget prim. Nå tenker du sikkert at "nææh, prim er jo bare søtt og ekkelt, det er jo bare for unger". Det er litt sant, men bare litt. Tingen er at hjemmelaget (eller Meny-på-Teie-laget, om du vil) prim er mye saltere enn den tullete vanlige kjøpeprimen. Det gjør at den smaker mer som flytende brunost, noe som jo også mange over 6 år har sansen for.

Siden jeg oppdaga Teie-primen i fjor en gang har jeg hatt lyst til å spørre pent om oppskriften, men jeg har fortsatt til gode å faktisk tørre å gjøre det. Istedet har jeg tatt utgangspunkt i innholdbeskrivelsen på pakka, i tillegg til å bruke denne oppskriften.

Man begynner med å helle brunostbiter, sånn ca. 250g, i en bolle med 3dl kulturmelk.

La det stå i romtemperatur en del timer.

Så koker du dette forsiktig opp - helst i en teflon-kjele, så det ikke svir seg. Skru ned varmen, og la det koke på svak varme i en halvtimes tid mens du rører om av og til.

I oppskriften jeg refererte til over vil de så at du har i sukker og 1 ss til jevning. Så lenge du koker det inn en stund er etter min skjønn ikke jevninga nødvendig. Ta heller litt karamellsaus, litt sirup om du har lyst og litt vaniljesukker. Smak til, og kok det til under omrøring. Ta gryta av plata, la den kjøle seg ned litt, og sett den så i vannbad med kaldt vann. Rør av og til, så den blir jevn når den stivner. Hell primen over i en beholder, og sett i kjøleskapet neste dag.
Voilà - digg pålegg for liten og stor!:-)

Henvendelse til Tine forbrukersenter

Er det noe jeg må bli flinkere til å benytte meg av, så er det disse "forbrukertelefonene". I stedet for å gå og lure på hvordan de får kaviar på tuba eller hvorfor vaskepulver i tablettform koster sånn ca. 300% mer enn vanlig vaskepulver er det bare å ringe å spørre. Gratis er det også.:-)

Et eksempel:

slik ser gjerne en 1 kilos Norvegia-ost ut når man nærmer seg slutten - om man har gjort som pakken indikerer og lagt den flatt på bordet når man skar skivene av den. Hvorfor tilsier gulostpakken at osten skal legges flatt på bordet fremfor å stilles på høykant? Jeg tok kontakt med Tine:

Oslo 20.01.2010

Angående vertikal versus horisontalt orientert osteemballasje

Hei!

Jeg tok kontakt med Tine Forbrukersenter via telefon 20. januar med følgende spørsmål: Hvorfor har det seg slik at kilospakkene til brunost og gulost er pakket og emballert henholdsvis stående og liggende?

La meg forklare nærmere: Kilospakningen av brunosten er pakket og emballert på høykant. Hele forpakningen formelig skriker av at man skal stille den på høykant og skjære av kortsida. Dette er perfekt logisk av to grunner:

• Det gir osteskiver av passende størrelse (ikke for store, og dermed mer fleksible med tanke på brødskivas omfang)
• Når man nærmer seg slutten på osten er det mye mindre som går til spille, ettersom flaten av ubrukt ost er mye mindre enn om osten skjæres fra langsida.

Gulostens forpakning tilsier derimot at man skal legge den ned og skjære skiver fra langsida. Dette gir i sin tur tilsvarende ulemper i forhold til brunostpakkens overnevnte fordeler:

• Det gir unødvendig store osteskiver, og gjør det vanskelig å opprettholde jevn høyde på osten, noe som er essensielt om man ønsker jevne, pene osteskiver.
• Når man nærmer seg slutten får man en mye større flate med tynn ost som er mye vanskeligere å skjære av -ergo kaster mange mer ost enn nødvendig.

Den trivelige damen på forbrukersenteret kunne informere meg om, etter å ha rådført seg med sine kolleger, at dette skyldes produksjonsprosessen. Brunosten er flytende når den pakkes, mens gulosten skjæres i blokker.

Hvor interessant denne forklaringen enn er, er den etter mitt skjønn ikke tilstrekkelig for å forklare hvorfor ikke gulosten også kan emballeres og lagres på høykant. Det er i prinsippet ikke snakk om annet enn å snu skriften og bildene på gulostemballasjen 90 grader, så vil folk lettere forstå at det har all verdens fordeler å stille også gulosten på høykant og skjære seg nedover fremfor å la den ligge.

Av den trivelige damen på forbrukersenteret fikk jeg også spørsmål om dette var et stort problem for meg - et spørsmål som helt sikkert var på sin plass. Til det svarer jeg selvsagt nei - jeg stiller selv alltid gulosten på høykant før jeg skjærer den, og jeg bruker osterestene i pasta etc. Det som derimot kan sees på som et betydelig problem, er at det antakelig kastes tonnevis av Tine gulost hvert år som en følge av at folk ikke setter gulosten på høykant og kaster restene. Mye av dette kunne vært spart om pakningen indikerte at osten bør stilles på høykant når man skjærer i den.

Såfremt det ikke foreligger andre tungtveiende hensyn som medfører at gulostemballasjen ikke kan snus 90 grader, foreslår jeg derfor at Tine tar dette på alvor. Jeg er sikker på at et slikt grep vil gi gulostemballasjen en verdifull revitalisering, samtidig som kundene får jevnere og finere osteskiver og samfunnet kaster adskillig mindre gulost. I tråd med den miljøbevisste tidsånden vil det også være god reklame for Tine å oppfordre alle til å minimere osterestene - særlig overfor alle dem som kaster dem fremfor å bruke dem i annen matlaging.

Mvh Eivind Løvdal,

Prosjektleder, hobbykokk og miljø-/effektiviseringsentusiast.:-)

...så gjenstår det bare å se hva Tine har å si. Kanskje de har verdens beste grunn for at osten bør ligge? Oppdatering følger så snart jeg vet mer!

Oppdatering:

Svar fra Tine

TINEs oster - emballasje

Vi takker for din henvendelse på internett.

Vi setter stor pris på henvendelser fra engasjerte forbrukere. Dine
innspill angående emballasjen til ostene til TINE blir videreformidlet vår
avdeling for Forskning og Utvikling, samt Merkevaresjef i TINE
Markedskategorier. På denne måten blir ditt forslag tatt med i den videre
vurderingen av våre emballasjeløsninger. Takk for at du kontaktet oss.